Iblant kan gitaren min lure på hvor capoen vel kan være hen! Strengene ønsker seg sårt en venn som deler musikken den rommer på. Dens kropp den bærer på gamle klanger av mange svingende sangers toner. Den drømmer om munnspill og blanke tromboner og mimrer på sine slitte sanger. Og halsen nyter en uhørt suite, smiler mot stroppen under seg mens strengene strekker seg enda bitte litt; blir holdt av gitarens slitte stol. Nå må vel den som jeg starte å gå min øvelsesvei |
