Kampen om friheten – fri programvare i skolen

Skolen har som formål å føre elevene inn i livet, et liv som i dag nesten uvilkårlig fører en innom dataens verden på et eller annet vis. Denne artikkelen ønsker å gi et bidrag til et videre syn på data og kanskje anspore (data)lærerne til å ta en titt på en mindre kjent del av dataverdenen: Linux og fri programvare. Det er min oppfatning at de har mye mer til felles med antroposofien og Steinerskolene enn det monopolisten Microsoft har. Heller ikke Apple er fri programvare. Det er på tide med forandring. Mange offentlige skoler og prosjektet «Skolelinux» har innsett dette. Det er på tide at mer enn en enkelt dataleverandør får levere premissene for hvordan databehandling skal foregå, selges og lages.

Vidunderlige nye verden

Data har i løpet av sin korte tilblivelseshistorie tatt verden med storm. Den er kanskje vår tids fremste eksempel på et internasjonalt gode, et gode som ulike nasjoner og personer har utarbeidet i samarbeid. Dermed er også spørsmålet om hvem som har oppfunnet datamaskinen i høy grad et spørsmål om hva man mener med «datamaskin». Datamaskinen er en samling oppfinnelser, og ikke en enkeltoppfinnelse. På samme måte har heller ikke datamaskinen √©n opphavsmann, men mange. Mange av enkeltoppfinnelsene ble ikke patentbeskyttet, som for eksempel skrivebordsmetaforen som alle moderne datasystemer bruker. Internett og datamus er andre eksempler. Nettopp det å frigi sine ideer og oppfinnelser har vist seg å føre til nye og enda bedre oppfinnelser, mens det å reservere dem for en enkel leverandør sannsynligvis ikke ville ført til den samme id√©rikdommen og ikke på samme måte komme alle til gode. Nettopp den broderlige delingen av ressursene, har vist seg å være meget fruktbar.

Selv om teoriene bak datamaskinen kan spores til tidligere regnestaver, enkle regnemaskiner og til Charles Babbage i 1822, så ligger den første datamaskinen allikevel ikke engang 100 år tilbake, og knapt 50. Maskinen het Colossus, var fra 1943, bygget av 2000 elektronrør og brukt til å knekke tyskernes koder under den andre verdenskrig. Samme år sa den daværende styreformannen i IBM: «Jeg tror det er marked for omkring fem datamaskiner». Sitatet sier noe om datamaskinenes status dengang og noe om de allmenne forventningene til dem.

Særlig de første data-oppfinnelsene tenkte ingen på å patentere, noe som førte til at mange ulike personer hver for seg arbeidet videre med det samme. Mange av dem traff på hverandre i forskjellige firmaer opp gjennom datahistorien.

De tidligste datamaskinene ble levert uten operativsystem og hvert firma laget sitt eget. Fra slutten av 50-tallet til begynnelsen av 70-tallet var IBMs storhetstid. De laget og leverte programmer sammen med datamaskinene. Rundt 75% av markedet brukte deres datamaskiner og programmer. Kundene var bedrifter, universiteter o.l.; maskinene var på størrelse med store skap.

I 1968 oppfant Douglas Engelbert datamusa, han hadde også en skjerm med vinduer og ikoner som han trykket på, et såkalt grafisk brukergrensesnitt. Sistnevnte var da nylig oppfunnet av en forskningsgruppe ved Palo Alto Research Center (PARC), betalt av kopifirmaet Rank Xerox. Dette viste han frem for en imponert forsamling samme år, forbundet i et datanettverk med kolleger langt borte. Essensielle deler av vår moderne dataverden var dermed vist frem.

I 1969, uavhengig av IBM, oppsto operativsystemet UNIX. Da dette ble omskrevet for programspråket «C» i 1970 ble det samtidig gitt gratis til forskningsmiljøene. Det ble mye brukt og sirkulerte fritt mellom ulike universiteter. Dette var starten på «fri programvare», og også på Linux – som er et Unix-system. Men etterhvert ble systemet ikke lengre fritt tilgjengelig, og det lille, frie Unix-systemet «Minix» oppsto som en reaksjon på det.

Tux
Tux, linuxverdenens søte maskot

I 1991 tok finnen Linus Torvalds Minix som utgangspunkt for å lage kjernen i sitt eget system, Linux – som altså er en egen UNIX-variant – og gjorde den fritt tilgjengelig. Populariteten vokste raskt.

I årene som fulgte bidro mange forskjellige aktører til å lage egne versjoner – såkalte distribusjoner- på grunnlag av Linux-kjernen. De som i dag er mest kjente og brukt er: SuSE (oppsto i Tyskland 1992), Debian (Internasjonal, 1993), Red Hat (USA, 1994) og Mandrake (Frankrike, 1998). Alle disse finnes på norsk. Mange Linux-varianter bygger på hverandre; Mandrake oppsto for eksempel som en variant av Red Hat for skrivebordsbrukere. Det ligger også nettopp i Linux' natur at man ikke må finne opp hjulet på nytt for hver gang, men kan gjøre bruk av allerede eksisterende oppfinnelser. Dette fordi den opprinnelige programkoden (kildekoden) er fritt tilgjengelig (åpen).

Den første «personlige datamaskinen», en datamaskin for hjemmebrukere, kom i 1973 og het «Xerox alto». Den hadde et grafisk brukergrensesnitt (ikke bare hvite/grønne ord på svart skjerm). Dermed fikk datamaskinen innpass i hjemmene og personlige kontorer. Apple populariserte dette, som siden Windows igjen overtok. Ballen ruller videre.

Microsoft ble grunnlagt i 1975 av Paul Allen og Bill Gates. De kom med sitt Windows 3.0 i 1990. (Windows 1.0-2.0 ble ingen stor suksess.) Systemet inkluderte det nå så kjente skrivebordet med ikoner til å peke og trykke på, et system som i grunnen alt var allemannseie. Men det var Windows som skulle få voldsom popularitet med det, på tross av at de altså langt fra var de første, kanskje heller ikke de beste. I 1995 fulgte de opp med Windows 95, folk sto i kø for å kjøpe det, noe som tildels var resultatet av en meget vellykket markedsføring. Siden har i Norge over 90% gått over til en eller annen variant av Windows. Noe lignende gjelder for resten av verden. Først i våre dager ser Linux ut til å kunne yte alvorlig konkurranse, særlig etter at den norske regjering, representert ved høyrepolitikeren Victor Normann, sa opp de lukrative avtalene med Microsoft. Denne Select-avtalen, som den heter, forhindret det offentlige i å bruke produkter fra andre enn Microsoft. Til gjengjeld fikk staten lisensrabatter. Men ingen rabatt er bedre enn gratis, så i flere skoler rulles det nå ut Skolelinux, en Linux-variant tilpasset skolene (mer om det senere).

Internett, utviklet først på sekstitallet, bygd i USA i 1969, ble allemannseie først på nittitallet. I 1993 kom den første nettleseren, laget av Tim Berners-Lees. Marc Andreesen forbedret nettleseren; resultatet var Mosaic. Året etter laget han også nettleseren Netscape sammen med Jim Clark – Internetts popularitet hadde startet.

Omtrent alle områder av samfunnslivet er blitt gjennomsyret av en eller annen form for data: forlag, saksbehandling, sykehus, forskning, musikkindustrien osv osv. Omtrent intet område er blitt uberørt av dataformatets fleksibilitet og sammenveving av alle tidligere medier: telefoni, satellittoverføring, radio, TV, film – alle tenkelige medier smelter i datamaskinen sammen til en enhet. Intet moderne menneske kan være uberørt av datateknologien; den griper inn i alle områder av vår moderne verden. Først i de siste årene reagerte rettssystemet på de nye utfordringene Internett, dataformater osv. stilte oss overfor, og da bl.a. på grunnlag av konflikten mellom ytringsfriheten og enkelte lisensbetingelser og tvilsom forretningsvirksomhet.

Det var særlig to saker som satte databehandling på en rettslig prøve: Den såkalte antitrust-saken mot Microsoft (som har pågått siden 1998), og en stevning mot den norske ungdommen Jon Lech Johansen, som offentliggjorde en måte å bryte krypteringen (kodingen av) en DVD på. For – som han sa – det var eneste mulighet til å spille denne på Linux. Beskyttelsen var ment å hindre piratkopier1. Dette er et viktig prinsipp: hvor mye skal en programvareleverandør kunne bestemme over min bruk av en egen, kjøpt og betalt, vare?
Skal man holde seg helt innenfor loven, kan man ikke engang bruke en Microsoft-lisens fra en nykjøpt PC på en annen av sine egne PCer, selv om man skulle slette programvaren fra den nykjøpte maskinen. Lisensen gjelder bare denne ene maskinen og går til grunne med den2.

Åndsliv og kapitalisme

I antitrust-saken ble Microsoft dømt for ulovlige og konkurransehemmende tiltak. Ved stadig å endre sentrale deler av systemet gjorde de det vanskelig for konkurrenter å lage programmer som fungerer sammen med Windows. Man er da avhengig av hjelp fra Windows selv. Dessuten gjaldt saken tvungen integrering av deres nettleser, Internet Explorer, i Windows. (Kunne knapt fjernes, mao. en voldsom markedsfordel da nesten alle får Windows installert automatisk på sin nye PC.) Dermed skjøv de bl.a. Netscape (som til da hadde rundt 70% av nettleser-markedet) helt ut på sidelinjen. Dataleverandøren Dell forteller at de ble tvunget til å slutte å tilby salg av maskiner med Linux forhåndsinstallert. Microsoft truet med å trekke tilbake muligheten for å selge Dell-maskiner med Windows forhåndsinstallert om de fortsatte å tilby dette. Windows forhåndsinstallert er mye billigere enn å kjøpe systemet alene. Det burde være en selvfølge at man kan velge hvilket operativsystem man vil ha når man kjøper en datamaskin, slik som situasjonen er nå må man krangle med forhandleren for overhodet å slippe unna de tusenlappene ekstra som Microsoft bestandig får ved kjøp av en ny PC, om de da overhodet tillater deg en slik en rabatt. Dette har ingenting med demokrati eller fri konkurranse å gjøre, men er ren monopolisme3.

Siste nytt fra Microsoft er muligheten til ikke å kjøpe, men å leie program. Du må altså periodevis betale en ny avgift, ellers stenger Microsoft programmet ved hjelp av en innebygget sperre. Systemet låses opp ved hjelp av en kode fra Microsoft. Dvs. at om du ikke fortsetter å betale inn penger til Microsoft, så vil programmene dine slutte å virke, og dokumentene dine bli uleselige. Oppdateringen skal skje via Internett4. Deres nye office-pakke skal også bli umulig å bruke på programvare eldre enn Windows 2000 (det vil i praksis si Windows 98 og Windows 95).

Denne pris- og lisensieringspolitikken er en del av kapitalismens mange forsøk på å få herredømme i dagens verden, styrt av først og fremst USA. (Troen på de frie markedskreftenes «usynlige hånd» minskes.) Å ikke eie retten til å endre sine egne dokumenter fordi en monopolistisk leverandør eier formatet er problematisk.

For å ta en sammenligning: Tenk at oppfinneren av A4-formatet skulle ta seg betalt når noen brukte formatet. Og hver gang noen skrev et brev på et slikt ark, så kunne brevet siden bli uleselig i tilfelle lisenshaveren bestemte seg for å endre formatet. Eventuelt kunne du bli stevnet for retten om du allikevel leste de gamle brevene dine etter at lisensen din var gått ut. (Dessuten at dette gjaldt selv om du leste det på ditt eget skrivebord, som var det eneste bordet din lisens gjaldt for; – kjøkkenbordet var forbudt). Eller hvis du ønsket å dele et A3 ark i to for å få et A4 ark, så ble dette ulovlig. Dette er, paradoksalt nok, tilfellet med dataformatet som nesten hele verden skriver på: Microsoft Word5. Det burde være tydelig nok at dette er en trussel mot ytringsfriheten. Det er en selvfølge at alle i hele verden «eier» A4-formatet, og dermed fritt kan bruke det. I dataverdenen er dette dessverre ingen selvfølge. Datafirmaet SUN har tatt i bruk det åpne formatet XML6 i programpakken StarOffice/OpenOffice.org7, et alternativ til Microsoft Office. Microsoft lover å bruke XML i sin nye office-pakke. Hva slags XML det blir, får en vente å se. Sjansen er stor for at det blir en Microsoft-variant, og intet åpent format. Men man kan jo håpe.

Fri programvare i det offentlige

Så lenge det har eksistert økonomisk virksomhet, har det også eksistert griskhet, utbytting og diverse lysskye forretningsmetoder. Særlig markedsliberalismen og «markedets usynlige ånd» har gitt det økonomiske liv større overtak over de andre delene av samfunnets enn noen gang. Databransjen har ikke vært noe unntak. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at det nettopp innenfor denne bransjen har oppstått en idealisme som går på tvers av nettopp dette: broderskap heller enn monopolisme. Noen steder er dette tydeligere enn andre; særlig det offentlige har i det siste våknet opp og endret kurs her. Den tyske stat har gått inn for å bruke «SuSE Linux» i offentlig sentraladministrasjon. Dette – som de sier – fordi Windows ble for dyrt. Danmark har åpnet for å bruke Linux i de danske skolene, og forventer besparelser i millionklassen (rundt 200 mill danske kroner om alle de 1,1 mill. lisensene i skoleverket erstattes av Linux). Også i for eksempel Namibia og flere stater i USA går man i stor stil inn for bruk av Linux i det offentlige. Dette i tillegg til at EU har gått inn for å støtte bruken av åpne formater. Et konkret vedtak lar ennå vente på seg.

Generelle demokratiske rettigheter trues her av det økonomiske systems stadige ønske om flere penger, og en stor del av dette utgjøres av vår tids ypperste teknologiske kompetanse: databransjen. Det er ikke uten grunn at Bill Gates er blitt verdens rikeste mann.

Skal man uttrykke seg med Steiners terminologi, kan man si at det økonomiske liv (verdensøkonomien) spiser seg inn på både åndslivets og rettslivets områder. Nettopp for eksempel Microsofts de-facto monopol på programvare i samarbeid med Intels nesten-monopol på prosessorer fører til en avdemokratiserende prosess: Microsoft utvikler programvare som trenger bedre prosessorer, Intel leverer dem. Allikevel beviser bl.a. Linux at nettopp disse «gamle, avlagte» maskinene slett ikke behøver være ubrukelige, kanskje bortsett ifra hvis man vil kjøre de aller nyeste spillene. (Spillbransjen er forøvrig enda en bransje som tjener godt på denne utviklingen.)

Steiners tregreningslære

Ifølge Steiners tregreningslære, er det naturlig å dele samfunnet inn i tre selvstendige deler: åndslivet, det økonomiske liv og rettslivet. Nettopp i det økonomiske liv burde det etter hans ideer herske broderskap, og ikke konkurranse. Åndslivet skal beherskes av frihet; skolene anser Steiner som en del av åndslivet, og skolevalget bør dermed også være et fritt valg. Skolen er det sted vi utvikler oss til frie mennesker, og den bør dermed også kunne velges fritt som en del av den oppdragelsen man vil gi sine barn. Det siste området, rettslivet, bør beherskes av likhet. Og «likhet for loven» er vel allment anerkjent. Den friheten skolen skal gi bør også inkludere frihet fra markedsliberalismens overherredømme. Frihet fra bindingen til leverandørenes ønsker om kontroll over forbrukerne. Vi (dette gjelder jo egentlig oss alle) bør få fri råderett over redskapene vi skriver med. Dette bør gjelde datadokumenter og dataverktøy på samme måte som det selvfølgelig gjelder pennemerker og papirtyper.

Det burde dermed være av verdi å ha iallefall en anelse om de frihetsbestrebelsene som foregår blant databrukere for å frigjøre seg fra det økonomiske livets tvang. Også antroposofer og steinerpedagoger kunne ha interesse av å se nærmere på fenomenet fri programvare.

Hva er fri programvare?

Når man skal velge en datamaskin, blir vanligvis følgende vurdert: Brukervennligheten, ytelsen og prisen. Men det aller viktigste, selve operativsystemet8 som driver det hele, tas altfor ofte ikke opp til debatt i det hele tatt. Macintosh leveres bare på egne maskiner, og alle de andre maskinene leveres jo allikevel med en eller annen variant av Windows forhåndsinstallert. Så hvorfor skaffe noe annet? Det de aller færreste vurderer, er operativsystemet Linux.
Fordelene med Linux, er i hovedsak tre ting:


Det siste er det viktigste. Hva menes med at det er «åpent»?

Fri programvare startet med Gnu-prosjektet, 10 som Richard Stallman startet i 1984. Han laget den første frie lisensen; GPL-lisensen11. Med fri programvare har en full mulighet til å gjøre forbedringer eller rettelser i programmene. Alle med kompetanse til det kan bidra til å gjøre de eksisterende programmene bedre, eller å lage nye programmer på grunnlag av de gamle. Slik slipper man å finne opp hjulet på nytt, og man er heller ikke avhengig av at leverandørene tar hensyn til dine behov, men kan endre selv. Linuxprogrammer fortsetter å eksistere selv om leverandørene skulle gi opp produktene, fordi programmene eies av hver enkelt. I en lukket programvare, som eies av leverandørene, er det ulovlig å gjøre rettelser; alle programendringer er ulovlige. Hvis vi sammenligner programvare med en bil, så hindrer lukket programvare deg i å åpne panseret på bilen for å reparere på motoren. Enten må bilen brukes helt som den er, byttes (hvis det da finnes andre modeller) eller man kan vente til bilfirmaet finner det for godt å lansere en ny modell med de ønskede endringene. Når man bruker eller lager fri programvare spør ingen om ditt livssyn, politiske syn eller størrelsen på lommmeboka. Intet firma, enkeltperson eller land kan dominere over de andre. Resultatene kommer alle brukerne til gode i form av bedre og flere programmer. Fri programvare er demokratisk.

Åpen kontra gratis

Åpen kildekode kalles også for fri programvare. Med dette menes først og fremst frihet i den betydningen som alt er nevnt: at alle kan eie selve kjernen til programmet, selve kildekoden12. Dessuten er også disse programmene som oftest fritt tilgjengelige i betydningen gratis. Men dette er ingen egentlig forutsetning, det er lov å selge slike programmer, bare kildekoden er tilgjengelig. Men det aller viktigste er allikevel mulighetene til å eie formatene og programmene du bruker, helt ned til kildekoden. Det vil si at du kan endre programmene, tilpasse dem, titte på dem for å lære hvordan de er bygd opp, rette feil, og – ikke minst – hindre en enkelt leverandør i å gjøre endringer i formatet som ikke er til din fordel.

Slikt sett er altså Linux grasrotas forsøk på å gjenvinne kontrollen over sine egne dokumenter og sitt eget skrivebord.

Sært?

Spørsmålene mange stiller seg ovenfor disse kjensgjerningene – hvis de overhodet tar dem inn over seg – er: men hva kan vi gjøre? Eller: er ikke egentlig Linux bare for «nerder»? Linux blir siden starten i 1991 bare bedre og bedre. Installasjonsrutinene, som har vært et av hovedproblemene, er etterhvert så automatisert, at det for de fleste med bare normale PC-kunnskaper skal være mulig å installere og bruke. Det finnes, som nevnt før, flere varianter, som enten kan kjøpes eller lastes gratis ned fra Internett13. På skrivebordet er det ca. 3–4% brukere (noe som på verdensbasis tilsvarer mange millioner brukere). Linux har til nå, pga sin stabilitet, skalerbarhet14 og fleksibilitet15, hatt størst fremgang på tjenere, de som holder Internett oppe. Uten Linux stopper Internett. Ca. 1/3 av alle internettjenere bruker en variant av Linux. For alle som er interessert i data ikke bare som et leketøy, men for å lære om de grunnleggende prosessene, er Linux et selvsagt alternativ, men også for oss andre leveres det distribusjoner som er lett å starte med og gir de nødvendigste programmene: e-post, nettleser og skriveprogram. Dessuten er Linux et program du kan vokse med, og som du kan gjøre nesten alt med ettersom du bare lærer det, og det uten monopolismens baksider.

Skolelinux

Det norske prosjektet Skolelinux ble startet sommeren 2001, og består av en samling frivillige som lager en Linux-distribusjon for skolene. Basis er operativsystemet Debian GNU/Linux, men med forbedret installasjonsrutine. Målet er å gjøre det lett å installere og bruke datamaskiner på en billig måte i skolene. Gamle 486er eller pentium-maskiner skal kunne brukes som tynnklienter. Skolelinux legger derfor stor vekt på en forenklet installasjon av en tjener og arbeidsstasjoner for et slikt nettverk. De samarbeider også med flere skoler om hvilke programmer som skal med i distribusjonen. Skolelinux er ennå under utvikling, allikevel har mange skoler allerede tatt systemet i bruk, og med godt resultat. Nærmere informasjon fås på http://www.skolelinux.no. Prosjektet har allerede (i 2002) vunnet den nystartede NUUG-prisen for fremme av åpen programvare. (NUUG står for «Norwegian Unix User Group», en forening av og for norske linuxbrukere). Foreningen tar gjerne nye medlemmer.

En stor takk til alle på linuxiskolen-krøllalfa-skolelinux.no for tips og rettelser til denne artikkelen.

Av Axel Bojer. Opprinnelig skrevet som en artikkel i Ariadnes årbok 2002–2003


Noter

1 I januar 2003, 2 år etter tiltalen ble tatt ut, ble Johansen frikjent. Allikevel er dette bare en foreløpig seier for friheten; i kulissene lurer Infosoc/EUCD, EUs svar på amerikanernes DMCA (the Decendent Millenium Copright Act), og som i enda større grad vil hindre brukernes tilgang til sine egne formater og dokumenter.
2 Microsoft har tre ulike lisenser, som skilles ad både i pris og rettigheter: Full lisens, der man kan bruke programmet på en hvilken som helst maskin, men vel og merke bare en; oppgradering, som bare er gyldig hvis du har lisens på en tidligere versjon av samme program, og OEM-lisensen, den som leveres sammen med nye maskiner, som bare er lovlig å bruke på den maskinen man kjøpte den sammen med, og må altså leve og dø med den.
3 Microsoft er også kjent for å gjøre vilkårlige endringer i programvaren slik at andre programmer ikke virker. Dette gjelder bl.a implementeringen av Java, et program som brukes av de fleste nettlesere for å vise mer kompliserte nettsider. Siste nytt er at de er tvunget, rettslig, til allikevel å implementere dette.
4 Det er heller ikke mulig å gjøre for store endringer i maskinvaren på datamaskinen, etter tre endringer må du kontakte Microsoft for å få en ny kode og samtidig bevise at det er din maskin det er snakk om. I motsatt fall må du kjøpe ny lisens. Dette er Microsofts forsøk på å stoppe piratkopiering.
5 Formatet er ikke engang kompatibelt med seg selv, slik at du for eksempel med Word 97 ikke kan åpne et Word XP dokument (siste versjon av Word), og et Word 97-dokument kan ikke åpnes i Word 6.0 (fra 1995).
6 XML er beslektet med HTML, som brukes på alle nettsider.
7 Disse oversettes nå til bokmål og nynorsk i regi av tre fylkeskommuner: Akershus, Møre og Romsdal og Sør-trøndelag. OpenOffice.org har brukergrensesnittet oversatt til bokmål og nynorsk. Programmet kjøres på Linux, Windows, Solaris og Macintosh (sistnevnte er en uferdig versjon, en betaversjon; foreløpig bare på engelsk).
Programmet både åpner og lagrer filer fra alle Word-utgavene. Programmet er gratis (fri programvare!).
8 Et operativsystem er det som må til på en hver PC for at den overhodet skal kunne gjøre noe fornuftig: e-post, brevskriving eller – for den saks skyld – spilling er alt sammen avhengig av og lever på operativsystemets nåde.
9 Men man kan også kjøpe ferdige pakker som inkluderer innføringsbøker og brukerstøtte over telefon.
10GNU står for «GNU is not Unix» (men det er det! – Tittelen er en slags internhumor for Linuxfolk), og er en del av «Free Software Foundation».
11 For en nærmere forklaring av de ganske kompliserte lisensbetingelsene som råder i den åpne kildekodens verden, søk på Internett etter stikkordene GPL, LGPL og SISSL. Det er de lisensene som berøres i denne artikkelen. SISSL gjelder bare for OpenOffice.org/StarOffice.
12 Kildekoden er det alle programmer er bygd opp av, og den gjøres om til binært tallformat – nuller og ettall, som er det eneste en datamaskin forstår – når kildekoden skal inn i datamaskinen som et fungerende program.
13 Blant disse er vel Red Hat, SuSE og Mandrake de største og mest brukervennlige for nybegynnere. Mandrake orienterer seg spesielt mot hjemmebrukere, de to andre har i tillegg avanserte tjenerprogrammer. Alle bruker de et lignende grensesnitt, og etter installasjonen kan man få alle til å se ut og oppføre seg til forveksling likt. Hvem man velger er vel mest en smakssak.
14 Mao at man lett kan bruke systemet også på eldre maskiner, på såkalte tynne klienter (terminaler) eller på håndholdte datamaskiner. Man kan velge bort de delene av systemet som ikke er kritisk nødvendig.
15 Linux kjører på nesten alt som er av maskinvare, derunder Macintosh, intelprosessorer (som Windowsmaskiner veldig ofte bruker) og også på maskintyper som er mest brukt i bedrifter o.l.

Videre lesning og kilder

Arild Haraldsen: «Den forunderlige reisen gjennom datahistorien», Tano Aschehoug 1999
Kurt Lekanger: «Mitt dataleksikon», IDG Books Norge 2002 (www.mittdataleksikon.no)
http://efn.no – Elektronisk Forpost Norge (EFN), bl.a et lovforslag om tilgang til dataformater og om DVD-saka
http://folk.uio.no/gisle – Ulike Artikler av Gisle Hannemyr
http://www.skolelinux.no – Hovedsiden til Skolelinux-prosjektet
http://www.openofficeorg.no – OpenOffice.orgs norske sider
http://www.linux.no –Norsk side om Linux
http://eu.conecta.it/paper/Some_dates_open_source.html – Linux' historie, viktige begivenheter
http://anti-dmca.org – Om DMCA og motstanden mot den
http://news.findlaw.com/microsoft.html – Om anti-trust saka mot Microsoft (engelsk)
http://www.tekno.dk/pdf/projekter/p02_open-source-rapport.pdf – Dansk rapport om innsparinger ved overgang til Linux i skolen